onsdag 9. juni 2010

Venner


Min tidligere nevnte venn på elleve har litt trøbbel med vennegreia. Det har ikke egentlig vært så vanskelig før nå i det siste. Nå titter han ofte på mobiltelefonen og sier ut i lufta, på en måte som skal dekke over en sårhet, "ingen venner nå heller". Vennegreia er vanskelig. Han har notert seg at jeg har masse gode, nære og stabile venner. Venner som jeg har kjent siden jeg "var ung". En kveld lurte han på hvordan jeg får til vennegreia. Bortsett fra de helt åpenbare tingene vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg gjør som han ikke greier. Jeg vil gjerne hjelpe, og foreslår at han inviterer to nabounger på Loppatur. Loppa er den lille båten som tar oss med ut til Måkeskjær, som gjør det mulig å dorge og trekke krabbeteiner. Eller rett og slett ta oss med ut i fjorden når den er blank og vakker og sola er på vei ned. Loppa har en akkurat passe stor motor for min lille venn og meg, og hun er akkurat passe stor. De to naboungene ville gjerne være med på Loppatur. Min lille venn starter kyndig motor, manøvrerer rolig ut og ser rett og slett ut som han aldri har gjort annet enn å ta med venner på Loppatur. Sannheten er at han bare har øvet seg med meg som er trettiseks, ikke spesielt spennende, men flink til å lære fra meg rolige båtfakter. De kommer tilbake, lykkelige for fin tur som hadde gått så fint og enda lykkeligere for at de ikke fikk krabber i teinene, krabber kan være skumle. Alle tre hopper mer eller mindre båtvante av Loppa, den ene spør min lille venn om han vil være med å bade, og kanskje de kan se film etterpå hvis de rekker det.. min lille venn stråler, og prøver å ikke stråle for mye. Noen ganger teller det kanskje å være flink, rolig og sikker.. og sammen med Loppa kan alt skje! Hm..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!