torsdag 1. august 2013

Etterpå: GråtendeGlassmanet.


Jeg er sliten. Idag er jeg sliten. Jeg kjenner at jeg som blir kaldt Klippen. Er en skjelvende glassmanet. Jeg gråter fordi jeg ikke finner øreproppene mine. Jeg gråter fordi jeg har glemt å koke poteter. Jeg gråter fordi Frøya er frekk. Jeg gråter.
Jeg gråter fordi jeg er sliten. Jeg er jo tross alt en som gråter. Det kommer tydelig frem.
Jeg har vært i hagen i dag. Lukt i bed mens GisleKjæreste sitter trygt på veranda og sover. I godstolen. Ikke sola. Jeg ser at han får god hvile. Jeg luker. Hendene mine føler seg hjemme. De vet hva de skal ta. De vet hva som skal få stå. Men jeg luker kjenner at roen kommer. Jeg føler meg ikke som GaleBente som Gråter. Jeg føler meg som Bente. I hagen blir jeg sånn jeg er. Det er den samme Bente som Jobber med ungene på skolen. Hage og Barn er kanskje ikke så forskjellig? De trenger Tid. Ro. Humør. Hvem ville egentlig tomatene mine vært hvis jeg ikke snakket med dem?
Idag er Etterpå. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg ikke er pårørende til Alvorlig syk lenge. Det tar på. Du er en Klippe. Sier noen. Jeg vet at det er sant. Og ikke sant. Ingen er klippe bestandig? Idag er jeg ikke klippe. Idag er Etterpå. Og det gikk fint. Da trenger jeg ikke være Klippen mer.
Idag er jeg ikke Klippe. Jeg er GråtendeGlassmanet. Imorgen? Hvem vet?


23 kommentarer:

  1. GråtendeGlassmaneter dukker ofte opp i kjølvannet av Klippedager, sånn er det bare.

    Klem til deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker nok at jeg trengte den gråten.
      Klem tilbake..Kjoleklem ,faktisk :-)

      Slett
  2. Nei alle dager er ikke bare solskinn selv om solen skinner.
    Klem fra Marit.

    SvarSlett
    Svar
    1. ..Og det er bra. At dagene går litt opp og ned!
      Klem tilbake

      Slett
  3. Elin seier det veldig bra.
    Og som du seier, ingen er klippe bestandig.
    I morgen er det betre. Det trur eg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det Indianske navnet mitt er : Gråtende Klippe :-)
      Og idag er kjempefin. Og uten gråting..

      Slett
  4. Klipper skal også gråte.... det er ingen som kan være Klippe hele tiden. Så gråt du Bente, det hjelper.
    Snufs og klem fra Inger

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet: Gråt gjør veldig godt..
      Smil og klem til deg :-)

      Slett
  5. Og jeg synes du kan klappe deg selv på skulderen fordi du har vært så stødig. Gisle har trengt en stødig klippe :)
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har han trengt,og nå kan vi være vanlige igjen :-)
      Klem tilbake.

      Slett
  6. Du er ei klippe sjøl om du kjenner trang til å gråte. Du har strekt strikken og når den slappar av vibrerer den.
    Takk for koseleg kommentar hos meg :)
    Klem frå Anne-Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har egentlig ikke behov for å være klippe...Men styrken min trenger jeg. Jeg er sterk,selv om jeg gråter..så fint når du sier at strikken vibrerer :-)
      Klem herfra

      Slett
  7. Du er stødig. at du gråter nå gjør deg ikke til mindre klippe, tvert imot, tenker jeg.
    Akkurat gråten misunner jeg deg, må jeg innrømme. Men unner deg den, av hele mitt hjerte. Fordi jeg tror det er bra å få ut redselen, på sikt. Og slett ikke galt.

    Ønsker deg gode hagedager, klem -

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror gråten gjør meg sterk..samtidig kjenner jeg at noen ganger skulle jeg ønske den ikke kom så fort ;-)
      Håper du har gode dager.
      Klem

      Slett
  8. Gråt er viktig ..
    Kanskje vi burde gråte meir?
    Ute gret naturen .. Med gråt vert det vokster ..

    Varm klem og ei "skulder" å gråte på

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror Gråten er sunn..selv om jeg kanskje gråter litt i overkant .. ;-)
      Varm klem tilbake

      Slett
  9. Her har det jammen vært noen dramatiske uker! Godt å lese at livet er ved å normalisere seg. Jeg synes at tårer og glassmanetfølelse høres veldig forståelig og veldig normalt ut etter alt dere begge har vært igjennom.

    SvarSlett
  10. Og så glemte jeg å skrive at det var så fint det du skrev om å bli/ være den du er, i hagen. Akkurat slik opplever jeg det også. Det er så godt med slike steder :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg synes det er det aller,aller fineste med hagen!
      Takk for fine ord fra noen som vet hvordan det kjennes :-)

      Slett
  11. Så fint å lese at du har fått gutten din hjem igjen. Og at du kan kjenne på hvordan du har det!Hage er terapi, det er helt sikkert. Klem til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig godt å få ham hjem igjen! Nå blir han bedre for hver dag som går!
      Jepp,mye terapi i hagen. Og glede. I det hele tatt er hagen fin å være i :-)
      Klem tilbake.

      Slett
  12. Det er så sant, ingen er en klippe alltid. Men noen står rakt når det blåser og det tror jeg du gjør. Og så kan man tillate seg å være litt sliten når det stilner av. Det gjør godt å gråte, det er forløsende og knytter opp mye...

    Legger igjen en god klem og kjenner at jeg er glad du har hagen - alle skulle hatt en slik plass!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser etterpå,at det å gråte litt,og tillate seg å være sliten. Var lurt. Kjenner meg på plass igjen nå :-)
      Hagen er virkelig fin å være i ,alle skulle hatt en sånnsted: enig med deg.

      Godværsklemmer kommer mot deg

      Slett

Det er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar!